Skrevet av: Steve Mellbye-Stølen, Co-Founder og CFO i Spiff.
Endelig tar regjeringen til fornuft og gjør det vanskeligere å få tak i en gratisbillett til Luksusfellen. Unge nordmenn blir daglig fristet av «raske penger» og stimulert til å inngå impulskjøp. Hvordan kom vi hit?
Den pågående markedsføringen, forlokkende kredittkort og forbrukslån har satt mange unge i en gjeldsfelle. Flere nylige undersøkelser viser flere og flere av den yngste delen av befolkningen entrer et vepsebol og trer inn i en gjeldsfelle. Kredittkort brukes til å finansiere en livsstil som vi ikke har råd til. Forbrukslån brukes ofte til å betale kredittkortgjelden. Hvorfor tok ikke Siv Jensen til fornuft før?
Undersøkelsen fra Lindorff viste blant annet at én av fire av de som ble spurt fortsetter å shoppe selv om de ikke har mer penger. Telefonregninger og husleie er blant det som oftest ikke blir betalt. Enten lånes det mer for å betale ny eller gammel moro, eller så havner regningen hos foreldrene. Inngangsporten til Luksusfellen er nær.
Tidligere har det vært slik at hvis vi ønsket oss noe så sparte vi opp til det. Det tok tid, men vi satt også ekstra pris på det da vi endelig skaffet oss det. Hvis vi lånte penger så var det som regel til bolig, i verste fall bil. Utover det skulle penger bare lånes for å settes i arbeid, slik at de forhåpentligvis fikk en høyere avkastning enn kostnaden ved å låne pengene. Det å låne til forbruk, som ferie eller ny sofa, ble sett på som uansvarlig. Dette fremstår nok som gammeldagse holdninger for mange i dag.
Jeg trenger jo en ny mobil. Jeg fortjener jo å spise ute jevnlig. Jeg må jo dra på ferie. Jeg kan jo ikke gå med disse klærne lengre. Og jeg må jo kjøpe meg bolig som alle andre - kan jo ikke kaste bort penger ved å leie. Hva så om jeg ikke har råd til det akkurat nå? Snart tjener jeg jo mye mer og da kan jeg betale det tilbake.
”Sammenligningskultur” skaper kjøpepress
Studenter intervjuet av NRK sier at presset er stort på å bo bra og å ha det nyeste, selv om man lever på et studentbudsjett. Vi mennesker er laget slik at vi sammenligner oss selv med de rundt oss. Vår relative situasjon har sterk innvirkning på vår lykke. Dan Ariely har skrevet gode bøker om dette temaet. Du kan for eksempel være fornøyd med din to år gamle laptop. Den fungerer fint og er fremdeles rask. Har alle vennene dine fem år gamle maskiner er du gjerne ekstra fornøyd. Hvis alle vennene dine derimot har årets modell, da er du mye mindre fornøyd med den samme laptopen din. Fortjener du ikke en ny du også?
Det kan i noen tilfeller være greit å dra kredittkortet eller ta et lite forbrukslån. Gitt at du faktisk har, eller vet at du helt sikkert kommer til å få, pengene til å betale tilbake innen kort tid. Utfordringen er at de fleste kredittkortene, og mange av forbrukslånene, har renter på rundt 20 prosent. En journalist hos E24 fikk to millioner i usikrede forbrukslån. Han tjener godt, nesten en halv million i året, men hadde han tatt disse lånene ville mesteparten av lønnen hans gått til å dekke kun rentene. Å betale ned selve lånet ville vært vanskelig. Han gjorde dette som et eksperiment. Men mange gjør tilsvarende øvelse på ordentlig. Dessverre undervurderer de fleste rentekostnaden på gjelden de opparbeider seg. Og rentesrente er et ukjent begrep for mange. Men det er denne som gjør at gjelden raskt vokser seg uhåndterlig hvis den ikke tilbakebetales fort nok.
Det er mange triste historier om mennesker som har havnet i store økonomiske problemer fordi de har mistet kontrollen over egen økonomi. Det er såpass vanlig at det har blitt laget TV-programmer om dette, i mange sesonger. Tallene fra siste undersøkelser tyder imidlertid på at dette har blitt mer normalisert enn før. Inkassogjelden til unge har det siste året økt med 50 prosent til 235 millioner kroner i følge Kredinor.
Gevinsten ved å vente på noe godt
For å endre denne trenden må mange nok bestemme seg for at de skal ha et forbruk som står i samsvar med inntekten sin. Har du lyst på ny laptop må du sette til side det du har råd til hver måned til du kan kjøpe den med egne penger, i stedet for å låne nå. Du må rett og slett øve deg på å spare, og på å vente. Det vil være mye billigere for deg. I tillegg vil du oppleve effekten av det som heter forsinket tilfredsstillelse. Det har blitt forsket på forsinket tilfredsstillelse siden 60-tallet, blant annet av Walter Mischel ved Stanford. Han fant ut at barn som klarte å utsette sin egen tilfredstillelse klarte seg bedre som voksne. De fikk bedre karakterer, hadde færre helseproblemer, håndterte stress bedre og en hel del andre positive faktorer. Evnen til å klare dette kan trenes opp.
Det er vanskelig å vente hvis de fleste andre ikke gjør det. Men klarer du å ikke bruke mer enn du har, så vil du se store forandringer på sikt. Da kan du nyte ferien din fullt ut, for den har du spart opp til og betalt før du dro. Da kan du bruke pengene du har til overs på noe gøy nå, i stedet for å betale fakturaen for forrige måneds gøy. Og da kan du kanskje til å med begynne å la pengene jobbe for deg i stedet for at du alltid jobber for dem. Det fortjener du!