Hvorfor velger noen å sette pengene sine i fond? Hvordan vet jeg hvilket fond som fungerer best for meg og mine penger? Pengedoktoren Agnes Bergo har bidratt til å endre norsk lov hele fire ganger, og har jobbet hardt for økonomisk rettferdighet.
Hos oss i Spiff, er økonomisk rettferdighet og likestilling to viktige nøkkelord. Bergo tror økt kunnskap om fond og aksjefond kunne hjulpet flere norske folk med å spare mer penger. Vi i Spiff synes selvsagt dette er et veldig spennende innspill, og satte oss ned for å lære enda litt mer av Pengedoktoren.
Hei Agnes! Takk for at du stiller opp til intervju med oss i Spiff ! Hvordan har uken din vært?
Den har vært travel. Mine uker er travle - og det liker jeg!
Ikke overraskende! Kan du fortelle oss litt om deg selv?
Jeg er utdannet siviløkonomi ved NHH, og har tilleggsutdannelse som aksjemegler fra New York. Å jobbe som aksjemegler i New York var min bratteste lærekurve noensinne! Det jeg lærte den gangen, bruker jeg fremdeles daglig. Jeg har alltid vært interessert i verdipapirmarkedet, og alltid ment at privatpersoner burde investere mer i aksjer og mindre i eiendom. Det var fantastisk spennende å arbeide med verdipapirer og investerings-rådgivning i New York. En verdifull erfaring i et knalltøft marked. Mye av det jeg lærte der, bygget jeg videre på da jeg startet Pengedoktoren.
Vi er imponert over at du hele fire ganger har bidratt til å endre norsk lovverk! Har du alltid vært motivert til å hjelpe folk med økonomiske problemstillinger?
Ja. I tillegg blir jeg veldig provosert av urettferdigheter. Jeg har aldri vært en sånn person som tier i forsamlinger. Jeg tar ordet og får folk med meg, - og så endrer vi lovverk og andre urettferdige regler.
Det liker vi! Og hvordan startet Pengedoktoren?
Da jeg kom hjem fra USA, ble jeg spurt om jeg ville være med å starte Norges første pengemarkedsfond. Det sa jeg selvsagt ja til, og på tampen av 1986 ble Nevi Høyrente født. Siden vi var første fondet i Norge, var ikke skattereglene klare. Fondet ble beskattet som et aksjeselskap, og utbetalingen som utbytte. Den gangen var reglene slik at selskapet betalte statsskatt på utbyttet, mens mottakeren betalte kommuneskatt. Det ble en kommunikasjonsmessig kjempeutfordring. Vi måtte forklare kundene at når de fikk renteinntekt fra oss, var litt av skatten betalt – men når de fikk renteinntekt fra banken, måtte de betale både stats- og kommuneskatt selv. Alle – til og med politikerne – forstod at reglene måtte endres. Det fikk jeg være med på. Det var Gunnar Berge som var finansminister, og Bjørn Skogstad-Aamo var statssekretær. Vi fikk gjennom en lovendring i Odelstinget på tre måneder. Det tror jeg er rekord. Og det var denne prosessen som førte til at jeg forstod hvor lite folk kunne om skatt. Og at jeg kunne leve av privatøkonomisk rådgivning.
Jeg startet Pengedoktoren for 30 år siden, og har drevet selskapet siden da. Annen arbeidsplass vil jeg ikke ha!
Som daglig leder i Pengedoktoren, må du treffe på mange mennesker i ulike økonomiske situasjoner. Hva er det folk flest trenger hjelp til?
De som kommer til Pengedoktoren, ønsker stort sett følgende:
-
Få beregnet sin forventede pensjon
-
Få løst et skattespørsmål
-
Få råd om investeringer, og hva som lønner seg for dem
-
Få hjelp til arv og forskudd på arv
Spennende! Beste personlige sparetips?
Det jeg har tjent mest på, er aksjer og aksjefond. Rådet er å sette av penger til investering, ha et bevisst forhold til risiko, og være langsiktig. I tillegg må man følge med og ikke hoppe på trender. Å investere penger er ingen «quick fix», men langsiktig og møysommelig arbeid.
Hvorfor tror du det finnes et slags tabu for folk når det gjelder å snakke om penger og privatøkonomi i Norge?
I Norge er det viktig å være lik alle andre. Man skal ikke stikke seg ut. Vi har enhetsskolen, og det er politisk opplest og vedtatt at den er best for alle barn. Foreldre som velger private skoler til sine barn, blir sett skjevt på. Vi har offentlig helsevesen, og det er politisk opplest og vedtatt at det er best for alle. De som velger privat helsevesen, blir sett skjevt på. Det samme gjelder barnehager, sykehjem og eldreomsorg.
Men når man snakker om penger og økonomi, er vi jo ikke like. Da vises forskjellene mellom oss. Forskjeller er ikke bra i Norge. Derfor tror jeg at penger og privatøkonomi er «tabu» i Norge.
Mange synes dagens banker ligger bak i utvikling, og at de har mye makt over kundene sine. Hva tenker du om dette?
Vel, dagens banker formidler ikke kunnskap om aksjefond. De selger aksjefond. Det er stor forskjell på å formidle kunnskap om noe og å selge noe.
Jeg er helt sikker på at økt kunnskap om aksjer og aksjefond kan hjelpe forbrukeren til å spare mer. Men å tilegne seg kunnskap, krever noe av forbrukeren. Kunnskap kommer ikke på sprayboks. Man må bruke krefter og ressurser på å sette seg inn i materien. Der skorter det nok for mange.