Under 30: Bør du spare mer i pensjon eller investere i egen bolig?

Hallgeir har satt sammen en oversikt for deg som vil leve godt som pensjonist, men også idag!
Hallgeir-forklarer

 

 

Gjennomfør noen smarte grep i starten av din jobb-karriere, så kan du leve et rikere liv som pensjonist. Da slipper du muligens ekstra pensjonssparing. Hallgeir forklarer hvordan og hvorfor:

 

– Jeg blir stadig kontaktet av noen-og-tyveåringer som lurer på om de ikke burde spare mer i pensjon. De er rett og slett litt stressa fordi de ikke har begynt med slik sparing. Både tabloidene og bankene hamrer ukentlig inn budskapet om at din pensjon blir for svak. Men, har de alltid rett? Og hvordan bestemmer du hva som er best for deg?

 

Dilemma 🤔

 

Her er ditt store pensjons-dilemma: jo tidligere du starter med pensjonssparing, jo større hjelp får du av rentesrente-effekten. Kort sagt, behøver du ikke å legge av så mye penger som du må hvis du starter sparingen seinere i livet. Så ja, selvsagt er det smart å begynne tidlig med pensjonssparing.

 

Vil du ha det svart på hvitt? Ok, setter du av 1000 kroner hver måned fra du er 25 til 35 år, og siden lar disse pengene bare stå på konto, blir du en rikere 65-åring, enn om du setter av 1000 kroner fra du er 35 år til 65 år! Du setter altså av penger i 20 færre år, totalt 240 000 kroner mindre! Likevel står det 15 000 flere kroner på kontoen din når du blir pensjonist! Pengene vokser til henholdsvis 1 065 000 og 1 050 000 kroner. Man kan bli svimmel av mindre…

 

Trenger penger idag 💰

 

Men, dilemmaet er jo at du trenger disse pengene til andre ting enn sparing når du er ung. Du skal kjøpe din første bolig, du skal spare til din andre. Det skal kjøpes møbler, bil. En bufferkonto må på plass. Og kanskje får du barn?

 

Kort sagt: Hvis du låser penger til pensjon, det vil si i fremtiden, får du kanskje færre økonomiske muligheter i dag. Dette budskapet blir ofre undervurdert av bankene, etter min mening. Husk også at det er forskjell på pensjon. Noen får bare betalt 2 % av lønna på jobb-pensjon, og andre får 7 %. Noen har AFP, andre ikke. Noen har utsikter til høy lønnsvekst, god arv osv. Med andre ord er behovet for ekstra pensjonssparing svært individuelt og ikke bare avhengig av Folketrygdens utvikling.

 

Mindre bolig 🏡

 

Dersom du har kommet deg inn i boligmarkedet, og egenkapitalen er ok, skal du kanskje flytte på deg om noen få år. Tre blir fire, dere behøver mer plass, eller kanskje er drømmen eget rekkehus, men uten å flytte på landet. Problemet er at vi jo har fått en boliglåns-forskrift som setter strenge krav til hvor mye egenkapital og inntekt dere må ha for å få lånet (eller rekkehuset) dere ønsker dere.

 

Har du samboer og sparer 1000 kroner hver måned i fem år på en god sparekonto, gir dette dere 64 000 kr. Det øker deres lånemulighet med 425 000 kr! Dette betyr mye større armslag i boligmarkedet når dere vil flytte på dere.

 

For all del, det finnes mange som klarer begge deler; både spare ekstra til pensjon og boligsparing, men de aller fleste lever i en verden hvor man må prioritere. Og derfor er mitt helt generelle råd:

 

1.Bygg opp en bufferkonto
2.Kvitt deg meg all gjeld utenom bolig- og studielån
3.Prioriter boligsparing til du bikker 35 år.

 

Har du oppfylt punktene 1-3? Bravo, nå kan du vurdere ekstra pensjonssparing. Her er viktige grep for egen pensjonssparing:

 

1. Velg den beste pensjonsordningen ❤️

 

De aller fleste private arbeidsgivere har valgt såkalt innskuddspensjon. Da setter jobben inn minimum 2 prosent av lønna di på en spareordning hvert år. En raus arbeidsgiver setter av 7 prosent. Selv forskjellen mellom 2 og 5 prosent blir mye penger når pensjonen skal betales ut igjen.

 

Eksempel: 25 år gammel person begynner i sin første jobb, startlønn 450 000 kroner. Årlig lønnsvekst på 2,5 prosent. Pensjonsalder: 67 år. Avkastning netto 6 prosent. Inflasjonsjustert med 2 prosent.

 

Så mye vokser innskuddet:
2 prosent OTP:
1 538 000 kroner
5 prosent OTP: 3 845 000 kroner

 

– Holder du deg altså til en jobb som har 5 %-ordning, får du ca 2,3 millioner kroner mer som pensjonist, i 2019-kroner.

Det er svært viktig å undersøke pensjon, ikke bare lønn når du bytter jobb. Og jobber du i en mindre bedrift, kan dere kanskje gi avkall på noe lønnsvekst for å få på plass en bedre pensjonsordning. Det lønner seg ofte, siden pensjon ikke beskattes før den tas ut.

 

AFP: rundt 50 prosent av alle norske arbeidstakere jobber i en bedrift med AFP-avtale. Hvis du bytter jobb er det en kjempefordel om den nye arbeidsgiver tilbyr AFP.

 

2. Øk risikoen 💪

 

Selv om du ikke kan gjøre så mye med hvilken pensjonsordning du blir tilbudt, kan du imidlertid påvirke avkastningen. Hvis du har innskuddsbasert pensjonsordning, kan du selv bestemme hvordan pengene plasseres. Vanligvis settes innskuddet ditt til 50/50 aksjer og renter. Men hvis du har lenge igjen til pensjonsalderen, bør du ha maks på aksjer. Ulempen med aksjer er at avkastningen svinger mye, men har du 15-30 års horisont, bør den økte risikoen gi deg høyere avkastning.

 

Eksempel: 25 år gammel person begynner i sin første jobb, startlønn 450 000 kroner. Årlig lønnsvekst på 2,5 prosent. Pensjonsalder: 67 år. Innskudd 5 % av lønn. Inflasjonsjustert med 2 prosent.

 

Så mye vokser innskuddet:

(nettoavkastning i parantes)

 

  • Aggressiv 100 % aksjer (6 %): 3 845 000 kroner
  • Balansert 50 % aksjer (4,5 %): 2 766 000 kroner
  • Forsiktig 70 % renter/30 % aksjer (3,9 %): 2 444 000 kroner

 

Våger du å ta noe mer risiko, kan gevinsten fort bli over 1,4 millioner lønnsjusterte 2019-kroner!

 

Lykke til!

 

Om forfatteren: Mange kjenner nok igjen Spiff’s atferdsøkonom Hallgeir fra både Dine Penger og ikke minst, Luksusfellen på TV3. Hallgeir er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole, og var ansvarlig for personlig økonomi i Dagbladet frem til 2012. I tillegg til å fungere som et levende leksikon for sparing og personlig økonomi, og har Hallgeir gitt ut bøkene “Spar Skatt og “Din økonomi: Ekspertens 150 beste tips”. Hallgeir har vært en del av Spiff siden 2017, og deler aktuelle råd, erfaringer og sparetips med våre lesere i sin faste spalte “Hallgeir Forklarer”.

Publisert av Hallgeir Kvadsheim 12.05.2019