Slik sparer du til en bufferkonto

Alle trenger en konto for uforutsatte utgifter - også du! Atferdsøkonom Hallgeir Kvadsheim deler sine tips for å komme igang med sparingen.

Å ha litt penger i bakhånd for å takle uforutsatte utgifter, er svært viktig. Jeg kaller det en bufferkonto, en liten pengebuffer mot små privatøkonomiske ”sjokk”. Denne bufferen fungerer som selve grunnmuren i din privatøkonomi. Glem BSU, IPS, aksjesparekonto og alt annet før du har på plass en slik konto. Rett og slett øverst på lista over prioriterte sparemål.

 

1 av 4 mangler

 

Dessverre er det mange av oss som mangler en slik buffer. Det gjør oss sårbare økonomisk. I en fersk undersøkelse fra Finans Norge svarer hele 25 % at de ikke makter å betale en uforutsatt utgift på 25 000 kroner. I SSBs årlige levekårsundersøkelse svarte 16 % at de heller ikke klarte en utgift på 10 000 kroner! Da måtte de i så fall ta opp lån, få hjelp fra andre, eller selge eiendeler.
Andelen er høyere blant kvinner (19 %) enn menn (14 %) og de unge under 24 år er klart verst stilt (27 %). Det er ikke unaturlig, siden det er færre fulltids arbeidstakere i denne gruppen. Men selv blant dem mellom 25 og 44 år, er andelen relativt høy: Hver femte sier at de ikke klarer en slik utgift!

 

Luksusfellen

 

I Luksusfellen har vi i ti år hjulpet familier og enkeltpersoner som har gått på en privatøkonomisk smell. Svært ofte starter det med den ene, litt høye regningen som kom litt brått på. Man bruker opp lønna hver eneste måned – på faste regninger, bolig, impulskjøp ferier, uteliv. Svært lite eller ingenting blir spart. Så kommer den altfor høye regningen fra bilverkstedet, tannlegen eller fartsboten. Eller kanskje er det vaskemaskinen som ryker samtidig med at et vindu må skiftes i boligen. For å få ”råd” til den uforutsatte utgiften, bruker mange kredittkort eller tar opp et forbrukslån. Men, det kan bli vanskelig å stramme inn på forbruket slik at man nedbetaler det ekstra lånet innen rimelig tid.

 

Tvungen sparing funker

 

Bufferkonto er altså smart. Men, det er lov å lure på hvordan en skal kunne spare penger som en ikke har! Kontoen går jo ofte tom rett før neste lønning. Slik kan du likevel begynne i det små:

 

– Mikrospar: Hver gang du trekker kortet i butikken, går 1 kr, 5 kr, eller en tier inn på bufferkontoen.
– Autospar: Sett automatisk trekk på 500 kr fra lønnskonto til bufferkonto dagen etter lønningsdag.

 

Jeg er rimelig sikker på at du ikke merker særlig forskjell på forbruket når du legger inn slik ”tvungen” sparing, som jeg kaller det. Du kommer derimot til å merke det den dagen bilen streiker eller vaskemaskinen ryker.

 

Hvor mye ?

 

Noen forbrukerøkonomer råder deg til å sette av 2-3 månedslønninger på en slik konto. Dette kan nesten bli litt for mye for mange, spør du meg. Det finnes ingen klar fasit og beløpet avhenger av blant annet av om du er enslig, om du har barn og hva slags forpliktelser du har. Og, ikke minst, hvor mye du eier. Jo mer du eier av biler, boliger, hytter, jo mer bør du sette av. For de uforutsatte utgiftene er ofte knyttet til eiendeler. Sagt på en annen måte: Er du singel, og ikke eier bil eller bolig, kan du gjerne klare deg med èn netto månedslønn på konto. Er dere en familie med eget hus og et par biler, bør dere nok ha minst to månedslønninger.
 

Lykke til!

Publisert av Hallgeir Kvadsheim 01.03.2018