Slik kan dere unngå krangling om penger i forholdet 😍

Krangler dere ofte om penger og økonomi? Hallgeir har god erfaring med ulike grep som gir tryggere økonomi for begge, og færre konflikter. Sjekk dem ut her!
Hverdagsøkonomien-hallgeir

En undersøkelse Ipsos MMI gjennomførte for DNB for et par år siden, viste at 3 av 10 par har irritert seg over eller kranglet om økonomi. Jeg tror noe av årsaken til gnisningene, er fordelingen av økonomiske roller hos mange par: Når en av partene betaler for boliglån, bil og forsikringer, sørger den andre for gaver, dagligvarer, og barnas utgifter. Her er en liste ulike endringer som kan gjennomføres for å rettferdiggjøre fordelingen og konsekvensene de medfører:

 

Bli enige om risiko

 

Skal man få høy avkastning i sparingen, må man tåle høy risiko. Undersøkelser viser at menn tåler høy finansiell risiko bedre enn kvinner. Men, det er slett ikke sikkert at høy risiko er riktig for dere, iallfall ikke hvis pengene skal brukes om kort tid. Problemet er at mannen ofte sitter i førersetet når sparepenger skal plasseres. Ulik risikopreferanse kan føre til konflikter. Derfor er det viktig å bli enige om hvor pengene skal plasseres.

 

Kjøp deg inn!

 

Selvom man innbiller seg at en har en ganske felles økonomi, står kanskje boligen på den ene og det er han eller hun som betaler ned lånet. Det er ikke så lurt. Å nedbetale boliglån er sparing. I tillegg stiger kanskje boligprisene. Da risikerer den andre å sitte igjen med fint lite etter et samlivsbrudd, dersom vedkommende heller har betalt på de løpende husholdningsutgiftene, mens den andre har tatt del i verdistigningen i boligmarkedet.

 

Hvis dere ikke kjøper ny bolig sammen, men flytter inn til den ene, bør den andre få anledning til å kjøpe seg inn i boligen, eventuelt beholde sin egen og leie den ut. Da får man ta del i fremtidig verdistigning i boligmarkedet, og nedbetaling av boliglån kommer begge til gode. Hvis du velger å være hjemmeværende, kan man i en ektepakt sikre seg at boligen deles ved brudd. Hvis ikke får du store problemer med å etablere deg på nytt.

 

 

Vær litt sjef, du også!

 

En vanlig feil er at bare èn av dere tar ansvaret for familiens økonomi; betaler regninger, ordner lån, lager spareavtaler med banken osv. Den andre er passiv og stoler på at alt ordner seg. Men, så oppdager man at gjelden er langt høyere enn man trodde.

 

Det er jo ikke unaturlig at en av dere er mest interessert i økonomi. Men tving deg selv eller din partner til å ta litt mer ansvar. Lag gjerne en økonomi-dag, for eksempel noen minutter fast hver mandag, til å diskutere og oppdatere hverandre på hva dere skal gjøre med privatøkonomien fremover. Dette er ikke komplisert. Bruk ett av de mange forbruks- og budsjett-verktøyene som finnes i nettbanken.

 

 

Ikke gå i samboerfellen

 

Det er fortsatt stor juridisk forskjell mellom gift og samboer. Ektepar deler det som tjenes og anskaffes når de er gift (med noen viktige unntak) mens samboere deler langt mindre. Jobber du mindre eller pusser opp huset eller hytta som din samboer eier, bør det bli kompensert gjennom for eksempel økt eierandel i boligen.

 

For å unngå krangel, bør dere lage en samboerkontrakt. Gjør det tidlig, mens forholdet fortsatt er fryd og gammen. Bare 26 prosent av alle samboere har gjort det, ifølge Help Forsikring. Du finner gode maler på nettet. Ta kontrakten frem èn gang i året og vurder om ting skal endres. Husk å tinglyse din eierandel hvis du skal kjøpe deg inn i samboerens bolig, ellers risikerer du at hans eller hennes kreditorer tar pant også i din andel. Det har jeg dessverre opplevd flere ganger i Luksusfellen.

 

Husk også at samboere uten felles barn ikke arver etter hverandre. I verste fall risikerer man å måtte selge felles bolig fordi avdødes søsken eller foreldre arver halvparten av den. Skriv et gjensidig testamente, slik at dere kan arve etter hverandre og dermed kunne fortsette å bo i boligen selv om en av dere går bort. Også for barnløse ektepar er ofte testamente den beste løsningen.

 

Egenkapitalen avgjør

 

Når drømmeboligen er kjøpt og dere møter hos boligmegler, er gjerne skjøtet ferdig skrevet med 50/50 på hver. Men stopp en hal, det er slett ikke sikkert at det er riktig. Det er nemlig egenkapitalen som dere hver legger inn i boligkjøpet, som er avgjørende for eierforholdet.

 

Eksempel: Dere kjøper en leilighet for 5 millioner kroner. Du har 750 000 i egenkapital, og din partner har 250 000. Sammen skal dere betjene et felles boliglån på 4 millioner kroner (80%) som deles på to). Da bør du eie 55 % og din partner 45 % av boligen, og dette eierforholdet bør skrives inn i skjøtet.

 

Jobbe deltid? Pass på!

 

Jobber du deltid mens barna er små? Da risikerer du lavere pensjon. For med den nye pensjonsreformen teller alle arbeidsår likt. Heldigvis får man en viss opptjening i folketrygden for å være hjemme til og med det kalenderåret ditt yngste barn fyller fem år. Grensen går ved en årslønn på 4,5 G (436 000 kroner i 2018). Tjener man godt over dette nivået, eller man er hjemme med eldre barn, vil redusert stilling eller ulønnet permisjon gi langt lavere pensjon. Da bør den andre parten helst spare et månedlig beløp i ditt navn som tilsvarer dette tapet.

 

 

Lykke til ❤️

Publisert av Hallgeir Kvadsheim 13.02.2020