Pengeråd til konfirmanten og deg som skal gi gave

Øverst på ønskelista til konfirmanten står penger. Men, hvor mye bør en gi? Og hvordan får konfirmanten mest mulig ut av pengene? Hallgeir forklarer💪
Hallgeir-forklarer-konfirmasjon

I år skal rundt 50 000 ungdommer konfirmere seg, hovedsakelig i mai og september. Det er fest, familiesamling, glede – og gaver. Øverst på ønskelista står penger. Cash. 7 av 10 konfirmanter ville helst ha pengegaver på den store dagen. Det viser en spørreundersøkelse som Ipsos MMI gjennomførte for DNB i forfjor. Undersøkelser fra DNB og Nordea viser at foreldre gir 10-11 000 kroner. Årets konfirmanter vil i snitt få 7200 kroner fra besteforeldre, 1300 kroner fra onkler og tanter, og 800 kroner fra andre gjester, ifølge banken.

 

Hvor mye skal man gi?

 

Hva man planlegger å gi, er ikke nødvendigvis det man ender opp med. Og slike undersøkelser kan vise et snitt som er basert på et veldig stort utfallsrom. Enkelte store summer kan trekke opp snittet betydelig. Det er derfor svært vanskelig å gi konkrete råd om hvor mye man bør gi til konfirmanten. Man bør ikke la forventninger styre givergleden, men det er selvsagt helt ok å snakke sammen på forhånd om hvor mye de andre onklene, tantene eller venner har tenkt å gi. Du behøver virkelig ikke føle deg kjip om din egen privatøkonomi ikke tillater like høye gaver som du tror ”alle andre” gir.

 

 

Siden andelen kontanter er såpass høy, er det uansett nyttig å tenke litt over hvordan pengene skal brukes – og forvaltes.

 

Hallgeir sine råd til konfirmanten:

 

Noe fint: Det er dine penger, du bestemmer, selv om mor og far vil ha et ord med i laget. Kjøp deg gjerne noe du har hatt lyst på lenge – som en ny mobil eller kjole, men ikke bruk opp alt.

 

Bruke 20 %?: Men hvor mye skal du bruke og hvor mye skal spares? Noen klarer nok å legge av alle konfirmasjonspengene til sparing, men ikke lur deg selv, vær realistisk. Fremfor alt bør du ikke la de bli liggende i skuffen, eller på brukskontoen. Da forsvinner de fort i det store sluket.Sett deg konkrete sparemål: Jo mer konkret du kan være, jo mer motiverende blir det å spare. Lag gjerne flere bankkonti og gi dem navn etter sparemålet: Scooter-kontoen, PC-kontoen, Festival-kontoen. Bestem hvor mye du ønsker at hver konto skal havne på.

 

Navn på konto: Pengegaver er jo litt kjedelig – for giverne. Men det blir morsommere hvis man kan gi til konkrete sparemål. Hvis du oppretter kontoer med ulike formål, for eksempel hund eller førerkortet, kan gjestene selv bestemme hvilke mål de vil bidra til!

 

Spare til bolig: Det er lenge til du skal kjøpe egen bolig. Men det er viktigere idag enn tidligere å planlegge boligkjøpet mange år i forveien. Mange unge sliter nemlig med å få seg boliglån fordi de ikke har spart opp nok egenkapital. Banken krever at du har spart opp minst 15 prosent av boligkjøpet, eller kan tilby tilsvarende sikkerhet. Fire av ti må ha hjelp fra foreldrene sine. Hvorfor ikke legge noe av konfirmasjonspengene på en egen boligkonto?

 

Forsiktig med BSU: Ikke spar i BSU før du får høy nok inntekt. Tjener du for eksempel under 55 000 kroner i år, får du ikke brukt BSU-skattefradraget. Et godt alternativ kan være en boligsparekonto. De har ulike navn: BSU start, BSU Ung etc. Fellesnevneren er at du sparer til bolig med samme gode rente som på en ordinær BSU-konto. Du får riktig nok ikke skattefradrag, men pengene kan jo flyttes over til en vanlig BSU-konto når du har en høy nok skattbar inntekt å bruke fradraget på.

 

Prøv aksjefond: Har du lang sparehorisont, bør du la noe av sparingen foregå i fond. Du kan velge såkalte pengemarkedsfond hvis du har 2-5 års horisont, men kan du la pengene stå i ro i over fem år, ville jeg valgt rene aksjefond, og helst såkalte indeksfond. De er gode nok, og fremfor alt: Det er billigst. Eksempel:

 

Du setter av 20 000 kroner etter konfirmasjonen. Etter 10 år er beløpet vokst til 25 600 kroner på sparekonto. I et aksjefond med 6 prosent avkastning, vokser sparepengene til 35 800 kroner, drøyt 10 000 kroner mer!

 

Utsetter skatten: Står pengene på bankbok, må dere hvert år betale skatt av renteinntektene. I et aksjefond, derimot, betaler dere ikke skatt av gevinsten før andelene selges. Utsettelsen gir en betydelig skattekreditt. Bruk gjerne en såkalt aksjesparekonto til slik sparing. Bytter du fond underveis, slipper du å betale skatten helt til du tar ut gevinsten for godt.

Om forfatteren: Mange kjenner nok igjen Spiff’s atferdsøkonom Hallgeir fra både Dine Penger og ikke minst, Luksusfellen på TV3. Hallgeir er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole, og var ansvarlig for personlig økonomi i Dagbladet frem til 2012. I tillegg til å fungere som et levende leksikon for sparing og personlig økonomi, og har Hallgeir gitt ut bøkene “Spar Skatt og “Din økonomi: Ekspertens 150 beste tips”. Hallgeir har vært en del av Spiff siden 2017, og deler aktuelle råd, erfaringer og sparetips med våre lesere i sin faste spalte “Hallgeir Forklarer”. Les mer her: Hallgeir forklarer: Nedbetale lån eller spare i fond?.

Publisert av Hallgeir Kvadsheim 22.05.2019