Låne mindre, spare mer!

Mange nordmenn er på full fart inn i forbrukslånsfella. Hallgeir forklarer alternativene til skamdyre lån!💪💰
Hallgeir-forklarer-forbrukslån

Forbrukslån og kredittkort er av den type lån med desidert høyest vekst her til lands. Selvom samlet gjeld ”bare” økte med 6,5 % i 2017, var veksten i forbrukslån på hele 13,2 %. Vi har allerede passert 108 milliarder kroner i slike lån!

 

Høy risiko

 

Forbrukslån står riktignok bare for 3 prosent av husholdningenes gjeld, men hele 12 prosent av renteutgiftene. Rentene er langt høyere, sikkerheten dårligere, markedsføringen mer aggressiv og kredittvurderingen er tynn, sammenlignet med boliglån. Økningen i forbrukslån øker sannsynligheten for at sårbare husholdninger får problemer med å betjene gjelden ved inntektsbortfall, skriver Norges Bank i rapporten Finansiell stabilitet.

 

Bare fy?

 

Er forbrukslån bare fy og fy? Bør du unngå kredittkort? Neida. Kredittkort har mange goder, som innebygget reiseforsikring. Og forbrukslån kan brukes til å løse opp gammel, dyrere gjeld. Men, det finnes noen punkter du bør tenke over før du tar opp slike lån:

 

1. Kan det gjøres billigere? Har du en bolig, kan du ofte refinansiere, det vil si ta opp lån på boligen. Da betaler du kanskje bare 2 prosent rente i stedet for 15-25 prosent. Det er smartere, så lenge du betaler ned opplåningen like raskt som du ville gjort med et separat lån. Har du en midlertidig pengeskvis, kan kanskje forskudd på lønn eller feriepenger være til hjelp. Sjekk også om du har for høyt skattetrekk. Selv om du får penger tilbake på skatten i juni, kan det være at du har mer bruk for dem nå.

 

2. No Mercy: Forbrukslånsbanker er ikke som andre banker. Alle kan få betalingsproblemer i deler av livet. Kanskje blir du permittert, skilt eller må jobbe redusert i en periode. Slike hendelser kan føre til lavere inntekt, økte kostnader og problemer med å betale faste kostnader. Prøv å fortell det til banken du har lånt pengene av. Min erfaring etter ti år med Luksusfellen er at mange av de nye nisjebankene er mye hardere i klypa med kunder som sliter. De overfører lånet til inkasso under langt strengere retningslinjer enn tradisjonelle banker.

 

3. Bytte gammelt med nytt: Har du lagt merke til at mange banker har byttet ut ordet ”forbrukslån” med ”refinansiering”. De råder deg til å bytte ut gamle smålån og kredittkort med et nytt, større lån. Rydd opp, oppfordrer de. Det kan i mange tilfeller være en god ide. Du får jo èn kreditor å forholde deg til i stedet for fire-fem. Men da skal du være rimelig sikker på at du klarer å betjene det nye lånet! Hvis det er overforbruk som er problemet, har du med et nytt lån kanskje bare gjort noe med symptomene, ikke årsakene til problemet. I såfall kan du få et enda større problem, siden bankene er lite lystne på å reforhandle ferske lån, for å si det mildt.

 

4. Lav impulskontroll? Det er helt greit å ha kredittkort hvis du har grei økonomisk kontroll. Men hvis du begynner å skyve på kredittkortgjeld, klipp det i to. Tving deg til å leve på det du får utbetalt i lønn. Det store problemet er at folk finansierer dyre lån med nye, dyre lån. Har du lav impulskontroll, og får dårlig samvittighet etter en runde på kjøpesenteret, er det ikke sikkert at kredittkort er riktig for deg. Å bruke egne penger med et vanlig bankkort er jo mindre farlig enn å bruke kredittkort med andres (bankenes) penger. Det er jo ikke sikkert du må kvitte deg med kortet, men kanskje la det bli liggende hjemme om du skal til byen eller et annet sted med fristelser?

 

5. Kredittsperre: Er det vanskelig å si nei når selgeren i butikken lokker med nedbetaling av dyre kjøp? Da kan det være lurt å opprette en frivillig kredittsperre. Dette er en sperre som kan oppheves av deg selv, når som helst, men siden det er en litt omstendelig prosess å oppheve den, vil det hindre dumme spontankjøp. Det er gratis å sperre seg selv for kreditt, og en kan gjøre det på nett, for eksempel via bisnode.com/norge

 

6. Salgsperre: Har du problemer med å si nei til “gode” tilbud? Det er ikke noe feil med trankapsler og barnebokklubber, men hvis du er en person med dårlig økonomisk styring, er også sannsynligheten større for at du gjentatte ganger glemmer å avlyse pakken. Løsning: Du kan enkelt sperre deg for telefonselgere ved å legge inn ditt fødselsnummer hos statlige Brønnøysundregistrene på www.brreg.no, du finner sperren på forsiden.

 

Sist, men ikke minst:

 

Fyll opp bufferkontoen! Liten tue kan velte stort lass. Rot i økonomien begynner ikke alltid med et mislykket boligkjøp, et bomkjøp av bil eller en stor vannlekkasje. For den som lever etter saldometoden, kan en uforutsatt regning være nok til at man havner på etterskudd. Ryker vaskemaskinen? Må bilen på verksted så fort som mulig? Hvis du har fylt opp en sparekonto med en eller to månedslønner, takler du slike uforutsatte utgifter på strak arm og slipper kredittkort, avbetaling eller inkasso. For det eneste som er sikkert med uforutsatte utgifter er at de kommer, og spørsmålet er bare når! En til to månedslønner kan virke uoppnåelig for mange å sette av. Men begynn iallfall og husk at hvis du leier bolig behøver du ikke like stor buffer som hvis du selv er eieren. Er du uten bil, behøver du enda mindre buffer.

 

Publisert av Hallgeir Kvadsheim 23.10.2018