Jul på krita

Hvorfor tar vi opp forbrukslån når vi vet hvor risikabelt det er? Det kan kanskje årets nobelvinner i økonomi svare på.
Faksimile_NRK_Ytring

I desember får vi en «all time high» i julegavehandel – til 25 prosent rente. Vi har allerede bikket 100 milliarder kroner i forbrukslån og i dagene før jul går kredittkortene varme som aldri før. Til tross for god lønnsvekst og lav arbeidsledighet, har nordmenn aldri hatt så høy forbruksgjeld og så mange inkassokrav som akkurat nå.

 

Økonomisk frihet til 25 prosent rente

Hvorfor? Det er særlig én ting som har endret seg til det verre i de ti årene jeg har jobbet med programmet Luksusfellen: Den enorme veksten i forbrukslån og kredittkort. Det siste året har utlån av dyr gjeld til norske privatkunder økt med hele 15,3 prosent. Det er de under 30 år som øker belåningen mest. Nå går nesten hver tiende forbrukslånskrone til de unge. Det er også her vi finner høyst vekst i mislighold, med over en dobling siden 2008.

 

“Det kortsiktige fremheves, følelsene dyrkes.

 

Fortjenesten i denne bransjen er enorm. På få år har Bank Norwegian blitt verdt tre ganger mer enn flyselskapet selv. I forrige uke var jeg på vei til opptak med Luksusfellen for å besøke nok en forgjeldet familiefar. På bilradioen var det en reklame for Komplett Bank hvor hovedpersonen får realisert sine drømmer med forbrukslån: elbil, ny garasje, motorsykkel og så videre. Komplett Bank gir deg økonomisk frihet, forteller reklamen. Jeg måtte stoppe bilen. Skulle man le eller gråte? Frihet? Til 15–25 prosent rente? Det er ikke økonomisk frihet i min bok, for å si det veldig forsiktig.

 

Spiller på følelser

Søndag 10. desember mottar Richard Thaler Nobelprisen i økonomi. Hans forskning innen adferdsøkonomi har bygget bro mellom økonomi og psykologi. Hva styrer våre økonomiske valg? Hvorfor lykkes vi ikke med langsiktig sparing? Den samme personen som tar opp lån til 20–25 prosent rente, kan gjerne dra på svenskehandel før jul for å spare noen kroner på julematen. Hvorfor gjør de det?

 

“Jeg måtte stoppe bilen. Skulle man le eller gråte?

 

Thaler kaller slike prosesser mental bokføring, at vi forenkler finansielle beslutninger gjennom å skape separate kontoer i vår bevissthet. Forenklingen gjør at vi får et altfor kortsiktig perspektiv på egen privatøkonomi, noe de dyre bankene utnytter ved å appellere til følelsene våre: «Jeg er en god pappa som kan ta med guttungen på fotballkamp eller på helgetur til London» og: «Jeg kan kjøpe meg en ny Iphone eller scooter her og nå! Jeg må jo ikke vente!

 

Dette er konkrete eksempler fra pågående reklamekampanjer før jul på radio og tv. Jo da, de er pliktige til å vise hvor dyrt det blir, effektiv rente skal opplyses, men de er langt flinkere til å vise hvor lite jeg må ut mer hver måned for å kjøpe iPhonen eller helgeturen. 270 kroner per måned har jeg jo få råd til? Det kortsiktige fremheves, følelsene dyrkes. En månedlig sum er konkret, en prosentsats føles mer abstrakt.

 

 

“Det er banken selv som må ta tapet hvis de pøser ut lån til den som ikke bør ha det.

 

 

Privatøkonomi i skolen

Myndighetene har iverksatt tiltak mot den sterke veksten i forbrukslån, men det er for lite og det skjer for sent. Justisdepartementet har for eksempel ikke vurdert markedsføringen av forbrukslån i sosiale medier, men nedlagt forbud mot dørsalg av kreditt. Hallo, når fikk du sist Santander på døra? Men, for all del, de foreslåtte tiltakene er en begynnelse. Spesielt viktig er etableringen av et gjeldsregister.

Jeg har to forslag. Det første er å få bedre kredittvurdering. Finanstilsynet nye retningslinjer for «forsvarlig utlånspraksis» hos disse bankene er en god start, med blant annet krav om maks lånetid og belåningsgrad. Men dette er retningslinjer, ikke påbud. Der ligger det en vesentlig forskjell. Det må sterkere lut til. I tillegg må finansavtalelovens frarådingsplikt i større grad gjelde for forbrukslån. Det er banken selv som må ta tapet hvis de pøser ut lån til den som ikke bør ha det.

 

Det andre er å innføre privatøkonomi i skolen. Professor Ellen Katrine Nyhus ved Universitetet i Agder har i en større studie undersøkt hvordan ungdommer lærer om privatøkonomi. 510 foreldre til niendeklassinger ble intervjuet. Funnene var nedslående. Blant annet svarte 40 prosent av foreldrene at de aldri eller sjeldent oppfordrer til sparing. Å få privatøkonomi inn i grunnskolen vil kompensere noe for manglende opplæring hjemme. En studie fra USA viser at de som vokste opp i stater der de lærte om budsjettering og økonomi på skolen, sparer mer da de ble voksne.

 

 

“40 prosent av foreldre svarte at de aldri eller sjeldent oppfordrer barna til sparing.

 

 

Irrasjonelle forbrukere

På NHH lærte jeg at vi alle er økonomisk rasjonelle individer. I praksis har jeg lært at det er langt fra sannheten, og da snakker jeg ikke bare om erfaringen fra Luksusfellen. Vi trenger å «dultes» i riktig retning, som Richard Thaler har vist oss i sin forskning. Selv vil jeg bidra til dette ved å være med og utvikle Spiff, en spareapp som skal gjøre det gøy å spare. Vi vil gjøre det enkelt, pedagogisk og sosialt å sette opp konkrete sparemål – og nå dem.

 

Vi skal vise at det er du selv som kan gi deg økonomisk frihet, ikke forbrukslånsbanken.

 

Skrevet av: Hallgeir Kvadsheim, Atferdsøkonom i Spiff

 

Du kan også høre Hallgeir sine tanker om jul og kredittkort i radioinnslaget fra NRK Ytring og P2 i helgen her.

Publisert av Ada 11.12.2017