Hvor mye bør du egentlig spare?

Bør du være fornøyd hvis du klarer å spare 10% av inntekten din hver måned? Atferdsøkonom Hallgeir Kvadsheim svarer på spørsmålet alle stiller han!
hallgeir-forklarer-gjeldsregister

Et av de vanligste spørsmålene jeg får er: Hvor mye bør man egentlig spare hver måned?

 

Jeg skulle jo ønske at jeg kunne fyrt av et universelt svar som kunne brukes av alle som spurte. Slik er det selvsagt ikke. Like lite som det finnes et generelt svar på hvor mye lån man bør ta.

 

Svaret avhenger primært av inntekt, både når det gjelder gjeld og sparing. Men, også familiestørrelse, sivilstand, formue, pensjonsordning, og faste kostnader til f.eks barnehage spiller inn for å avgjøre om du er en god sparer eller ikke.

 

Høy sparerate

 

Det er jo selvsagt intuitivt at man kan sette av en større pott penger månedlig når man tjener mer. I absolutte termer. Men, også relativt sett sparer vi mer når vi tjener mer. Den såkalte spareraten øker, det vil si hvor stor andel av din disponible inntekt du sparer (inntekt etter skatt).

 

Men, hvis man spør folk om hvor mye de mener at de sparer, vil du kunne få to helt ulike svar fra to personer med samme sparerate! Årsaken er at vi definerer sparing ulikt. Og en økonom vil definere sparing annerledes enn andre. Ja, selv økonomer seg imellom kan være uenige i definisjonen!

 

Sannsynligvis undervurderer man faktisk egen sparing. Sagt på en annen måte: Man glemmer en rekke handlinger som en økonom ville regnet som sparing.

 

Noen eksempler på handlinger som kan regnes som sparing:

 

 

  • Putte penger i madrassen, syltetøyglass eller sparegris
  • Plassere penger på bankkonto
  • Investere i verdipapirer (aksjer, obligasjoner, fondsandeler)
  • Bidra til pensjon (privat, tjenestepensjon eller offentlig styrt)
  • Låne penger til andre
  • Investere i varige konsumgoder, det vil si som varer lenger enn den gitte tidsrammen
  • Tilbakebetaling av lån

 

(Kilde: SSB Økonomiske analyser 3/2011; Norske husholdningers sparing)

 

Mange glemmer for eksempel å inkludere avdrag på lån som sparing. Dette er definitivt sparing. Gradvis blir boligen litt mindre bankens, og litt mer din.

 

Men, tilbake til spørsmålet om sparerate:

 

SSB foretok etter finanskrisen i 2008 en større analyse av nordmenns sparerate. Den gjennomsnittlige nordmann sparte om lag 21 300 kroner (2006-kroner) i året eller om lag 10 prosent av den disponible inntekten. De resterende 90 prosentene går altså til konsum. I dag skulle det tilsi rundt 26500 kr. Men, inkluderer vi økning i boligprisene, som jo har vært betydelig det siste tiåret, blir sparingen løftet til hele 58 500 kr.

 

Kvinner sparer i gjennomsnitt mindre enn menn. Riktignok tjener de også i gjennomsnitt mindre, men ikke så mye mindre. Korrigert for inntekt er spareraten lavere for kvinner enn man kunne håpet.

 

Er 10 prosent nok?

 

Å sette til side 10 % av inntekten burde være oppnåelig for de fleste, iallfall når man inkluderer avdrag på boliglån i denne raten. Har du høyere inntekt enn snittet, eller lavere kostnader, for eksempel fordi du ikke har barn, bør spareraten din være høyere.

 

La oss ta et konkret eksempel:

 

Vi tar for oss en familie med to barn på 3 og 7 år. Medianinntekten for en slik familie er ca 700 000 netto, ifølge SSB. Barna går i barnehage og på SFO. De har èn bil og eier egen bolig. Boliglånet er på 2,5 mill og gir 12 000 kr i månedlige terminbeløp. Øvrige boligkostnader er på 2500 kr per måned. Her er budsjettet til småbarnsfamilien basert på SIFOs Referanse-budsjett:

 

Individspesifikke utgifter:

 

Klær og sko: 2 032

Personlig pleie: 1 440

Lek og mediebruk: 2 928

Reise (kollektivt): 1 840

Spedbarnsutstyr : 0

Sum 14 912

 

Stordriftsfordel 20 % reduksjon

 

Husholdsspesifikke utgifter:

 

Andre dagligvarer 580

Husholdningsartikler 610

Møbler 620

Mediebruk og fritid 2 410

Bil (drift og vedlikehold) 2 340

Barnehage 2 910

Aktivitetsskole (SFO) 2 998

Sum 12 468

 

Totalt summert månedlig forbruk for hele husholdningen: 27 380

 

Disponibel inntekt:               58 300

Forbruk                                  27 380

Boliglån:                                 12 000

Andre boligkostn:                  2 500

Overskudd                             16 420

 

Familien har altså mulighet til å sette av over 16 000 kr hver måned, dvs en sparerate på 28 %. Legger vi til avdragene som betales på boliglånet, øker spareraten til hele 38 %, dvs godt over snittet på 10 %.

 

De fleste familier har ikke et like stramt budsjett som SIFO legger til grunn. Her er det ikke rom for mye uteliv, spenstige ferier eller dyre middager. Likevel sier det litt om potensialet som ligger hos de fleste av oss, hvis vi i en periode ønsker å spare maks for å oppnå et mål!

 

Du kan også sjekke din spareevne ved å gå inn på denne lenken og prøve HiOA sin interaktive kalkulator, samt legge til dine boligkostnader. God sparing!

Publisert av Hallgeir Kvadsheim 15.05.2018