Hallgeir forklarer: Nedbetale lån eller spare i fond?

Det kan være utfordrende å vite hva som er best for din privatøkonomi på sikt. Atferdsøkonom Hallgeir Kvadsheim deler sine fire beste råd for å få mest mulig ut av pensjonssparingen, enten du ønsker å spare risikofritt, eller vurderer å tenke alternativt for dine sparepenger.
Hallgeir-forklarer

— De siste årene har du tapt penger på å ha ”penger på bok”. Svært lav rente + inflasjon har gitt såkalt negativ realrente. Realrenta viser hvor mye ditt innskudd egentlig vokser med i løpet av ett år, når vi tar hensyn til skatt og inflasjon.

 

Eksempel:
 
Nina har pengene trygt plassert på sparekonto. ”Belønningen ”er 1,20 prosent rente. Men hvor mye tjener hun egentlig ?
Nominell rente: 1,20 %
– 23 % skatt: 0,28 %
– Inflasjon 1,50 %
= realrente etter skatt: – 0,58 %
 
På ett år krymper egentlig Ninas sparepenger med 0,58 %. Hun får mindre igjen for dem enn hun fikk året før, på tross av renta.
 
Hva med ekstra nedbetaling?
 
Heller ikke nedbetaling av gjeld ”lønner seg” i lavrenteperioder, som nå. La oss si at Nina kun har boliglån, med bankens beste boligrente på 2,00 % nominelt:
Nominell rente: 2,00 %
– 23 % skatt: 0,46 %
– Inflasjon 1,50 %
= realrente etter skatt: 0,04 %
 
Tåle risiko
 
Men, hvis du vil at pengene dine skal vokse mer, må du tåle risiko. Å betale ned lån er fullstendig risikofritt. Det samme er ordinær banksparing. Hvis du vil tenke alternativt for dine sparepenger, bør du først gjøre følgende:
 

1. Kvitt deg først med dyr gjeld!

 

I denne rekkefølgen:
1. Kredittkortgjeld
2. Forbrukslån
3. Billån
 
Men, hva med studielånet?
 
Vent med studielånet til slutt. Den har en gratis, innebygget “gjeldsforsikring” som gir deg rentefritak hvis du for eksempel har lav inntekt, blir arbeidsledig, syk, eller tar videre utdanning. Ingen andre lån har slike fordeler. Du bør derfor ikke nedbetale ekstra på studielånet, men heller prioritere boliglån eller annen pensjonssparing.
 

2. Spar opp en bufferkonto

 
Spar opp et beløp på 1-2 netto månedslønner hos banken med best sparerente.
 

3. Betal ned ekstra på boliglånet!

 
Husk at nedbetaling av boliggjeld også er pensjonssparing. Har du betalt ned all dyr gjeld, og skaffet deg en bufferkonto (punkt 1-2), kan du begynne å betale ned ekstra på boliglånet. Få boliglånet ned på et komfortabelt nivå (60-75 prosent av boligens verdi).
Det kan komme en tid hvor du enten må øke lånet eller be om avdragsfrihet. Da er det viktig at boliglånet er godt innenfor verdien av boligen din. Det er slett ikke sikkert at boligprisene fortsetter oppover. Derfor er det viktig at du har en god buffer i boligens sikkerhet.
 

4. Ekstra pensjonssparing?

 
Har du oppfylt punktene over, kan du begynne spare ekstra i pensjon. Men først av alt bør du stille to spørsmål:
 
– Skal jeg bytte bolig om noen år? Hvis du har behov for å ”kjøpe deg opp” i boligmarkedet om noen år, for eksempel fra toroms til treroms eller fra rekkehus til enebolig, behøver du mer egenkapital. Da er det ikke sikkert at det er smart å ha pengene bundet i pensjonsprodukter
– Hva får jeg på jobben? Mange arbeidsgivere sparer 2 % av lønna di i pensjon. Det er minstekravet. Men noen arbeidsgivere er rausere og setter av 7 %. I tillegg har mange krav på AFP (avtalefestet pensjon): Som du skjønner er din pensjon en ligning med mange variabler. Derfor bør du sjekke hvor høy pensjon du er forventet å få på ”Din pensjon” på nav.no.
 
Er dette nok ? Hvis ikke, kan du supplere med egen pensjonssparing. Begynn gjerne med IPS (individuell pensjonssparing). Det har noen skattefordeler, ulempen er at du binder pengene helt til pensjonsalder. Det viktigste er uansett at du lar mesteparten av pensjonssparingen skje i rene aksjefond, gjerne såkalte indeksfond, siden du gjerne har 20-30 års tidshorisont. Da tåler du høyere risiko, for det gir bedre avkastning.
 

Lykke til!

 
Har du noen spørsmål? Send oss en e-post på Hello@getspiff.no

Publisert av Hallgeir Kvadsheim 22.03.2018