Hallgeir forklarer: Hvorfor er sparing så fordømt vanskelig?

Atferdsøkonom Hallgeir Kvadsheim om umiddelbar lykke, present-bias, sosial sparing og hvordan Spiff kan gjøre det litt enklere for deg!
Hallgeir-forklarer

Test deg selv: Du har valget mellom å motta 1000 kroner i dag eller 1100 kroner om èn måned. Hva velger du?

 

Svaret avgitt? Ok. Hva om valget er 1 000 kroner om 12 måneder eller 1100 kroner om 13 måneder? Hva velger du nå?

 

Valgene er egentlig identiske: Enten motta 1000 kroner tidlig eller 1100 kroner èn måned seinere. Likevel tipper jeg at du føler det er lettere å vente de ekstra fire ukene for en hundrelapp mer i det siste alternativet enn det første.

 

Du er ikke alene. Flere studier viser at folk som står overfor slike valg, i hovedsak velger det som er nærmest i tid. Dette kalles ”present bias” på engelsk, eller vår tilbøyelighet til å velge det umiddelbare. Det er kjernen i mye av forskningen i feltet adferdsøkonomi.

 

Impulsstyrt

 

Vi styres av impulser, hver dag, hvert time. Ikke bare i spørsmål om sparing eller andre finansielle beslutninger, men også når du lurer på om du skal kjøpe en ekstra sjokolade eller tyggegummi som ligger ved kassen i butikken eller et kjolekjøp på kjøpesenteret.

 

Og butikkene, bankene og andre annonsører vet nøyaktig hvordan de skal trigge vår kjøpelyst og hemme vår impulskontroll. Problemstillingen du står overfor i butikken ligner jo på vårt dilemma i starten av artikkelen: Skal jeg gjøre det fornuftige (jeg kunne jo spart pengene, for trenger jeg enda en ny kjole?) eller skal jeg gjøre det som jeg egentlig har lyst til (den kjolen er jo myyyye finere enn de andre jeg eier)?

 

Spiller på dine følelser

 

Her er forbrukslånbankene svært ”flinke”. I markedsføringen har de ofte spilt på følgende elementer:

 

Tid: Du får utbetalt pengene svært raskt.

Følelser: Se den fine fotballturen du kan gjøre med barna dine, eller kjøkkenet du kan pusse opp.

Nedtoner kostnaden: Fordelt over mange år blir ikke den månedlige kostnaden så veldig høy.

 

Unaturlig sparing?

 

Hjernen vår jobber egentlig mot oss når vi skal prøve å spare. Sparing oppleves kanskje som fornuftig, men likevel som litt unaturlig, mot våre impulser. Vi vil egentlig ikke vente, vi vil ha pengene, gleden og nytten nå. Sagt på en annen måte: Bank Norwegian har en lettere jobb enn banker som tilbyr IPS. Vi vil være fornuftige; hundretusenvis av nordmenn har startet spareavtale med norske banker. Men i altfor mange tilfeller blir spareavtalene tomme eller minsket når årene går. Man hadde tenkt å sette av en tusenlapp i måneden, men det ble bare et par hundrelapper.

 

Kan man likevel ”lure” seg selv til å bli en bedre sparer? En studie av Kast, Meier og Pomeranz fra 2012 undersøkte spareadferden til 2700 mennesker i Chile. De testet uilke metoder for å heve spareraten:

 

  1. Vennegrupper som hjalp hverandre med å sette sparemål.
  2. Tekstmeldinger som oppmuntret og oppfordret til sparing. (virtuell sparehjelp).
  3. Renteverktøyet: Du får 5 % i stedet for 0,3 % rente ved å spare langsiktig.

 

Sistnevnte virkemiddel har jo vært det vanlige og mest rasjonelle: Vil du ha folk til å spare mer? Gi dem høyere rente, vel.

Det overrasket forskerne at renta hadde svært liten effekt på spareraten.

 

Vennegrupper

 

Imidlertid var vennegrupper og tekstmeldinger svært effektive verktøy for å øke sparinga. De som var i vennegrupper og som viste sparemålene for hverandre, satte inn penger 3,5 ganger så ofte. Gruppen som mottok tekstmeldinger og påminnelser var nesten like effektive sparere.

 

Dette passer bra med Spiffs filosofi. Vi tror at man kan bli en bedre sparer ved å gjøre sparingen sosial. Dele sparemål med flere, spare sammen, føle at noen heier på deg og hjelpe deg til å oppnå det du egentlig vil med pengene dine. Kort sagt:

At du klarer å styre pengene dine i stedet for at pengene dine styrer deg.

Publisert av Hallgeir Kvadsheim 13.04.2018