Få bedre privatøkonomi i 2019!

Bruk nyttårshelga på ordentlig ryddejobb i din privatøkonomi. Med Hallgeir Kvadsheim sin sjekkliste kan du spare tusenlapper!
hallgeir-forklarer-2019

Mange nordmenn styrer privatøkonomien etter det jeg kaller saldometoden : En er fornøyd bare saldoen er i pluss før neste lønning. Lite blir lagt av til sparing, og man blir ekstremt sårbar for uforutsatte utgifter. Her er noen råd, både for deg som vil ta full service på privatøkonomien og du som bare behøver en liten styling før vi går inn i 2019.

 

1. Skaff deg oversikt
Trenger du en status over din privatøkonomi? Ta frem skattemeldinga fra i vår. Der finner du status per 31.12.2017. Gå i nettbanken og sjekk hva lånene og sparekontoene var den 31.12.2018. Differansen viser hvor ”flink” du har vært i fjor, hvor mye du satte av til lån og sparing.

 

2. Lag budsjett
Gjør det enkelt: Bruk nettbankens forbruks- og budsjettfunksjon. Den snuser selv opp hvordan du har brukt pengene. Da har du et utgangspunkt for å sette opp et budsjett for månedene fremover. Sammenlign gjerne med budsjettkalkulatoren på sifo.no.

 

3. Fyll opp bufferkontoen
De fleste bør ha 1-2 månedslønninger relativt lett tilgjengelig, i tilfelle det dukker opp uforutsatte utgifter. Mindre hvis du ikke eier bolig eller bil.

 

4. Ikke lønn på lønnskonto!
Har du en suppe av ulike bankkonti? Gjør det enklere: Bruk tre konti: En for forbruk, en for regninger og faste utgifter, samt en sparekonto. Sørg for at det alltid er nok penger på regnings-kontoen.

 

5 Automatisk trekk
Bruk eFaktura og avtalegiro mest mulig. Da får du enkelt opp en oversikt i nettbanken på hvilke regninger som totalt ligger til forfall. Sjekk hvilke av dine faste utgifter som tilbyr eFaktura. Du får opp en liste over dette i nettbanken.

 

6. Skaff deg uføreforsikring
Hvis du blir ufør, kan du oppleve at inntekten din mer enn halveres. Spesielt studenter og andre unge som ikke har jobbet nok til å få en god folketrygd, er svært utsatte. Kjøp kollektive ordninger via jobb, fagorganisasjon eller interesseorganisasjon. De er betydelig rimeligere enn de som kjøpes separat.

 

7. Prut – eller bytt bank
Aldri har vi nordmenn hatt høyere boliglån. Likevel er det altfor få som sjekker boligrenta og pruter den ned. Har du eid bolig i noen år, er nok verdien vesentlig høyere enn da du tok opp lånet. Høyere sikkerhet = lavere rente.. Det fins en rekke nettbaserte tjenester som gjør det mulig for deg å sende lånet på anbud.

 

8. Spar i BSU
Boligsparing med skattefradrag for unge (BSU) er Norges beste spareordning. Første bud for alle under 34 år er å fylle opp bufferkontoen. Annet bud: fylle opp BSU-kontoen. Høyt skattefradrag, landets beste sparerente og du får egenkapital til boligkjøp – noe de fleste banker forlanger i dag for å låne ut penger.

 

9. Lei ut!
Har dere hytte eller båt? Lei det ut i periodene dere ikke selv bruker den. De første 10 000 av hytteleia er til og med skattefrie! Bor du i en treroms, kan du få skattefrie kroner ved å leie ut et soverom. Eller hva med å leie rommet ut noen dager hver måned via Airbnb?

 

10. Send forsikringene på anbud
Forsikringsselskapet tjener milliarder på sløve kunder. Derfor bør du sjekke dine forsikringer èn gang i året. Bruk netttbaserte tjenester til å sende dine forsikringer ut på anbud. Det er en svært enkel prosess, og du bestemmer selv hvilke selskaper som du skal sende anbudet ut til.

 

11. Lag din egen rentebuffer
Lur banken – skaff egen fastrente, og behold ”gevinsten”. Hvis du har et boliglån på 2,5 millioner kroner, og setter din egen fastrente til 4 %, vil det si et terminbeløp på 13 200 kroner. Med dagens rente på 2,5 prosent skulle terminbeløpet egentlig vært 11 200 kroner. Differansen på 2000 kroner settes hver måned på en egen sparekonto. Dette ordner du med banken din. Hvis renta forblir lav i flere år – under 4 % – ja, så beholder du fastrentegevinsten, ikke banken. Blir den høyere, kan du ta av rentebufferen.

 

 

LYKKE TIL!

Publisert av Hallgeir Kvadsheim 28.12.2018