Bruke september til å kickstarte hverdagsøkonomien?

Slik legger du grunnlaget for en sunnere økonomi i høst 💪

1. Feriesmell 💸

 

Det er slett ikke uvanlig å gå på en liten økonomisk pengesmell i sommerferien. Kanskje fikk du restskatt rett før du dro på ferie? Litt over en halv million lønnstakere og pensjonister fikk restskatt i juni. De må betale til sammen 10 milliarder kroner, et gjennomsnitt på 18.300 kroner. Eller kanskje ble ferien dyrere enn planlagt eller dere nådde ikke flyet hjem, og måtte kjøpe dyre billetter? Uansett får mange banker en topp i søknader om forbrukslån i september. Husk at du har flere alternativer om du har en liten pengeskvis:

 

a. Uansett hva du gjør: Ikke mislighold boliglånet – eller husleia! Sørg for at det er penger på konto når terminbeløpet til banken skal trekkes, eller husleia skal betales.

 

b. Sliter du kortsiktig: Be om betalingsutsettelse eller avdragsfrihet for boliglånet.

 

c. Ring til inkassoselskapene. Vær høflig. Fortell at du jobber med å få opp inntektene, gi dem en nedbetalingsplan

 

d. Del opp regninger: De aller fleste kreditorer, strømselskaper etc godtar fint at du deler opp regningene over flere måneder.

 

e. Studielånet: Du kan utsette terminbeløpet i Lånekassen inntil 36 måneder. Det gjør jo lånet dyrere, men av og til har man ikke andre utveier i en kriseperiode.

 

f. Forskudd på lønn: Kan du få forskudd på september-lønna? Det kan kanskje renske vekk regningene som haster mest. Enkelte arbeidsgivere tilbyr også svært billige usikra lån som nedbetales over lønna på tolv måneder. Billigere enn forbrukslån.

 

2. Spare mer? 🤑 🙌

 

Ok, så fikset du pengesmellen i sommer. Du er likevel ikke helt fornøyd, for du vil gjerne ha en liten pengebuffer, spare mer og smartere. What to do? Et enkelt, nesten banalt råd, som likevel funker så bra, er å legge inn et månedlig trekk fra bruks- til sparekontoen dagen etter at lønna (eller studielånet) er kommet på konto. På den måten merker du nesten ikke at du sparer, du må bare passe på at det resterende på brukskontoen rekker helt til neste måned. Svært smart å bruke Spiff til dette formålet – så ser du bedre hvordan pengene vokser måned for måned.

 

3. Budsjettere bedre 😍

 

Men gjør det enkelt: Bruk nettbankens forbruks- og budsjettfunksjon, eller den geniale appen Spiir. Disse tjenestene snuser selv opp hvordan du har brukt pengene. Da har du et utgangspunkt for å sette opp et budsjett for månedene fremover. Sammenlign gjerne med budsjett-kalkulatoren på sifo.no, hvor du finner normsatser for forbruk på poster som mat, fritid, klær etc.

 

4. Handle smartere 💪

 

a. Handle sjelden: Ikke gå i matbutikken hver dag. Med litt planlegging, holder det med en gang i uka. Det sparer deg for masse tid – og penger. Handler du ofte og med lite planlegging, øker sjansen for dyr impulshandel. Å handle på kveldstid etter at barna er lagt, kan være smart. Mindre stress, færre folk.

 

b. Bruk matbutikkens apper: Både Trumf, ”Æ” og Coop gjør handlinga billigere. Du behøver ikke ”gifte” deg med en billigbutikk, men har du førstregistrert kortet eller kontoen hos disse butikkene, får du en besparelse – eller bonus – hver gang du handler. Coops månedlige kampanjer i appen er vel verdt å få med seg. Det eneste du behøver å gjøre er å aktivere produktene i appen og så skanne medlemskortet i kassen. Du bør handle basisvarene i billigbutikkene, men husk at dyrere butikker som Meny og Coop Mega ofte har gode lokketilbud og bedre utvalg. Last gjerne ned appen Mattilbud for å få oversikt over ukes-tilbudene.

 

c. Egen matpakke: Ja, det er nok mer fristende å spise lunsj i kantina. Men hva om du for eksempel tar med mattpakke to ganger i uka og spiser kantinelunsj tre ganger? Du sparer fort 5000 kroner på det i løpet av ett år.

 

5. Selg det du ikke trenger 🤑

 

Rydd i boden: Selg det du ikke behøver. Det er jo gratis å gjøre det via for eksempel FinnTise eller Letgo. Spesielt pent brukt barneutstyr som pulk, tripp trapp-sko eller barnevogn, får gode priser brukt, mens en del elektronikk (lydanlegg, flatskjermer, hvitevarer) faller overraskende raskt i pris. Hvorfor ikke gi deg selv en utfordring slik som mange spareprofiler på Instagram gjør i disse dager: å selge minst 100 ting? Det viktige her er at det ikke behøver være store enkelt-beløp. En tier her og en hundrelapp der blir fort flere tusenlapper om du selger ut hele boden…

 

6. Pass på lommetyvene! 👀

 

Å bruke 40 kroner på en cappuccino, 50 kroner på en baguette, 10 kroner på en ny app eller 40-50 kroner for å laste ned en ny film, gjør ikke privatøkonomien så mye dårligere. Men hvis du gjør det daglig eller ukentlig, blir det fort mye penger av det. Kall det gjerne lommetyver: hyppige småkjøp som stjeler littegrann fra lommeboka hver gang du faller for fristelsen. Neida, du skal selvsagt ikke kutte bort alle småkjøp, men hvis du for eksempel kjøper cappuccinoen annenhver dag du er på jobb, i stedet daglig, sparer du fort 4500 kroner året bare på det!

Publisert av Ada 31.08.2021