Mitt mantra er at det blir lettere å spare om du slipper å begynne på null!

Hvem Camilla sparer til barna
Sparer til Barn, reisemål og buffer

Det var først da jeg ble konfirmert at jeg skikkelig ble bitt av sparebasillen. Foreldrene mine gav med en sparekonto i BN-bank, med 30.000 kroner. Det er mye penger i dag, og var iallfall mye penger da. Spesielt imponerende var det at mine foreldre hadde én gjennomsnittsinntekt og tre barn – og likevel klarte å gi «startkapital» til oss alle.

 

Men konfirmasjonspengene kom med betingelser: De måtte spares. Så drømmen om en ny Sony Discman og oversized Ball-genser ble noe ufrivillig erstattet av en betydelig mer ullen visjon om egen bolig. Ikke akkurat det du tenker på når du er 15 år.

 

Gjennom hele barndommen sparte vi på alt vi kunne. Vi arvet klær, spiste rester og lagde nister da vi var på ferie. Moren min lærte meg at det var mulig å nyte livet uten å tømme lommeboka. I dag er jeg utrolig glad for at mine foreldre «tvang» meg til å bli en sparer i tidlig alder, et utgangspunkt jeg vil gi videre til våre to barn.

Alle kan bli en god sparer, det vanskeligste er å komme i gang. Å spare de første kronene kan virke som dråper i havet, men når pengene sakte men sikkert begynner å vokse – vokser også motivasjonen!

Barna er fire og ni år, og selv om de stadig sjeldnere ser fysiske penger (hos oss er det stort sett bare tannfeen som fortsatt bruker cash) – har vi forsøkt å gi dem gode spare-holdninger. De har hver sin spare-elefant, som onkelen deres putter penger på til jul og bursdag. Men i tillegg sparer vi til dem på bankkonto. Ikke mer enn noen hundrelapper hver måned, som trekkes automatisk fra lønnskonto, men det blir jo litt etter hvert som årene går.

 

Barna vet at vi sparer til dem, men de vet også at de ikke får tilgang til pengene før de blir mye eldre. Og at de skal brukes til fornuftige ting – som bolig. Så kan de heller bruke pengene på spare-elefantene til mer ufornuftige ting, som dinosaurer og sparkesykkel.

Foreldrene mine gav meg motivasjonen jeg trengte for å begynne og spare. Jeg fikk raskt blod på tann. Jeg ville se pengene voks.For å i det hele tatt ha mulighet til å spare, fikk jeg meg ekstrajobber ved siden av skolen. Noe gikk til BSU, men altfor mye gikk til fest, moro og klær. Etter noen år med avsporing, fikk jeg (og banken) kjøpe min aller første leilighet da jeg var 26 år. En sjukt deilig følelse!

 

Jeg hadde aldri kommet dit om det ikke var for gode sparevaner fra barndommen av, og fantastiske foreldre som tidlig ga meg gleden det faktisk er å ha en sparekonto.

 

—som gjengitt til Spiff

Mikal sparer til egne prosjekter

Jeg sparer egentlig kun når jeg har råd

Astri og Lisa sparer sammen

Turen føles nesten helt gratis. Man har glemt at man har spart.